I 14 år har jeg syklet i Bergen. I sol og i regn; på fortau, i kollektivfelt og ved hvite striper; hele tiden med en følelse at jeg ikke er ønsket. Ikke fordi jeg er Østlending, men bare fordi jeg sykler.
Kommunen prøver alt den kan å få meg til å slutte med det. Den har laget effektive sykkelfeller i form av uforseelige kantsteiner (f. eks der Øvregaten møter Vetrlidsalmenningen), og sykkelbaner som ender i intet (f. eks ”Sandviksruten” som plutselig stopper inne i et hjørne av betongblokker ved Skoltegrunnskaien).
Der hvor det kunne vært fint sykle (for eksempel ved store Lungegårdsvann) hersker det totale fotgjengeranarki. Der har kommunen satt ut skravlende venninnegjenger som går 4 i bredden, og de har alle har fått tildelt roller som de ivaretar svært godt når jeg nærmer meg og plinger forsiktig med sykkelklokka. To av dem går da hver sin vei slik at hele veien blir sperret, ei av dem kvepper så hun nesten dåner og den fjerde hytter med neven og roper at jeg må flytte tilbake til Østlandet der jeg kom fra.
Å lage regler for fredelig sameksistens mellom myke trafikanter har Kommunen bevisst tatt avstand fra. Kommunen vet at så lenge det hersker forvirring med hensyn til hvor syklistene egentlig skal gjøre av seg, så vil de fortsette å kollidere med hverandre og skape muggen stemning på fortau og ved fotgjengerfelt. Ikke fillern om Kommunen vil male opp baner slik at fotgjengere kan gå i fred og syklistene komme fram. «Det blir som med krabbar som går i samme stamp,» uttalte Bergen Kommune til amerikanske bilprodusenters bransjetidsskrift «King of the Road». «De bitar klørne av hverandre og mistar helt pæppen, » sa kommunen til journalisten som ville vite hvordan Bergen hadde lykkes så godt i å holde tallet på hverdagssyklister nede i et land med ellers relativt sprek befolkning.
Kommunen har tenkt at hvis de gjemmer den kronglete adkomsten til sykkelstien ved Store Lungegårdsvann helt bort for dem som kommer fra sentrum, så vil færre sykle. Ikke noe skilting, sier Kommunen og koser seg når den tenker på at syklistene fra sentrum må forsere horder av passasjerer som velter ut fra togstasjonen i morgenrusjet. Kommunen har dessuten lagt inn en snedig liten flaskehals på fortauet der alle morgensyklistene fra Landås møter sentrumsyklistene som skal sørover. Så der stopper vi pent, og sykler en og en, for å sykle parallelt med bybaneskinnene i veibanen er vi, til Kommunens store forundring, for smarte til å prøve på.
I Kommunens hemmelige aksjonsplan ”Bergen – et fullmotorisert Helvete hvor livskiten bankes ut av enhver syklist” formelig lyser det av antisykkelkreativitet. Ved Årstad har brede vegskuldre med plass til syklister måttet vike for Magnoliatrær på hver side av veien. Sykler du forbi Årstad kan du nå velge om du vil skremme fotgjengere på fortauet, irritere bussjåfører i kollektivfeltet, sykle Magnoliaslalom eller risikere liv og lemmer i den vanlige veibanen.
En ting skal Kommunen ha. De stiller opp med medisinsk behandling når en syklist som på grunn av generelt kaos i trafikkbildet for sykler ikke vet bedre og skvetter fram fra bak en diger container og kolliderer med en annen syklende i Kong Oscars Gate. Når man blør som en gris fra hodet slipper man raskt til på systua ved Bergen Kommunale legevakt for sammenlapning.
Mrs. Mærris 
Nyeste kommentarer