Katakombene 2025
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 16 februar 2025
Det har vært Katakombene igjen. Jeg måtte ofre MGP-finalen, så om folk ikke har skjønt hvor viktig det er for meg, skjønner de det vel nå. Mange, mange timer med deilig film i en ølkjeller i Skien. Toppen av lykke.
Haider (Vishal Bhardwaj, India, 2014)
Det er Hamlet, men det er Kashmir på 90-tallet. Jeg liker så godt gjenfortellinger av historier jeg kjenner. I en annen setting, fra et annen synspunkt, eller med en annen twist. Jeg koser meg når jeg skjønner at de to gøyale som jobber i videobutikken skal være Rosencrantz and Guildenstern (selv om de begge kaller seg Salman (etter Salman Khan?)), når stykket-i-stykket er et overdådig Bollywoodnummer, og når to-be-or-not-to-be-referansene (ja, det var to av den; den ene veldig tvungen og malplassert, men gøy likevel (eller nettopp derfor)) og når Haider-Hamlet finner en hodeskalle på gravplassen. Shakespeare blir ofte litt tungt og langt for meg, så også her, men summa summarum var dette en positiv filmopplevelse.
Svennis (Claudia Corbisiero, UK, Sverige, 2024)
Det er litt med dokumentarfilmer som det er med fruktsalat; jeg konsumerer alt for lite av det, i forhold til hvor godt jeg liker det. Det er liksom som mye lettere å mumse i seg en sukkerfri sjokoladepudding/episode av Friends, men jeg hadde hatt så mye bedre av fruktsalaten/dokumentaren (dette er på ingen måte dissing av verken sukkerfri sjokoladepudding eller Friends. Jeg skulle bare ønske at jeg hadde litt mer balanse). Jeg er under middels fotball interessert, men jeg koste meg skikkelig med denne dokumentaren om den svenske fotballtreneren som ble engelsk landslagstrener, og hoppet fra skandale til skandale.
Private Parts (Paul Bartel, USA, 1972)
Dette er en av de mest katakombete filmene som noensinne har katakombet. Cheryl har rømt hjemmefra og sjekker inn på hotellet til sin tante. Som er en snodig karakter. På hotellet bor også fotografen George (en snodig karakter), reverend Moon (en snodig karakter) og Mrs. Quigley (en snodig karakter.) På hotellet blir folk drept (ukjent av hvem, og av hvilken grunn), og der er mange rare lyder og tittehull i veggene. Dette er galskapen vi kommer til Katakombene for, og en sånn film som jeg ikke tror hadde funket for meg noe annet sted i verden, men der funker den. Gubban som den funker.
Så; pizza og quiz. Tor Andre kom ikke i år, men vi klarte å ordne oss pizza likevel på et vis. Og så hadde Thomas laget en quiz, som ikke burde være så gøy som den var, med tanke på vanskelighetsgraden, men vi koste oss veldig med å prøve å plassere riktig film på taglinene som vi fikk servert, på proffesjonelt vis med mørk, dramatisk stemme over mikrofon. (Spesielt fornøyd med tullesvaret «Titanic» på «Collide with destiny» -SOM VISTE SEG Å STEMME!)
Hundreds of Beavers (Mike Cheslik, USA, 2022)
En eplesiderprodusent tar opp kampen med beverne som har tatt over området der han bor. Denne filmen er 1 time og 48 minutter lang. Det er 1 time og 43 minutter for mye. Dette er det du hadde fått om de som lager Bippe Stankelbein lagde en spillefilm. Men så er det skikkelig morsomt innimellom, og hovedpersonen har en slags karakterutvikling, og det ER virkelig noe der, noe som funker, selv om det følses som slapsticksketsj på slapsticksketsj… på slapsticksketsj.
På slapsticksketsj.
På slapsticksketsj.
På slapsticksketsj.
Filmen er en snodig kombinasjon av live action og animasjon. Og folk kledd i beverkostymer, og kan ikke egentlig beskrives. Man må bare se de første 5 minuttene, og liker man det ikke kan man bare skru det av, for det er bare det i hele resten av filmen. (På slapsticksketsj.)
Shadow of a vampire (E. Elias Merhige, UK, Luxemburg, Spania, USA, 2000)
Basert på innspillingen av 1922-filmen Nosferatu, men Max Shreck, som spiller Grev Orlock, er vampyr i virkeligheten. Denne hadde jeg sett før; en solid film med et deilig, deilig cast. Hvis det var et begrenset antall filmer jeg hadde fått lov til å se to ganger, ville nok ikke denne vært blant dem, men sånn som det er nå, så var dette et fint gjensyn.
Cats (Tom Hopper, USA, 2019)
Jeg hadde sett denne og før, og jeg hadde en teori om at å se den som midnattsfilm på Katakombene ville være en helt annen opplevelse enn som kinofilm der jeg trodde jeg skulle se en en bra musikal, men jeg var trøtt så jeg dro på hotellet og la meg for å sove.
(Cats ligger logisk nok ikke på YouTube, men her er en times video som forklarer hvorfor Cats-filmen er dårlig:)
That’s all!
Katakombene 2024
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 8 januar 2025
De 15. katakombene ble avholdt for nesten et år siden. Jeg tenkte lenge på å skrive et referat, men gjorde det aldri, og det angrer jeg på nå, så nå prøver jeg å få klemt det inn før 16. katakomber går av stabelen.
Det blir etter hukommelsen, for jeg tror ikke en gang at jeg kom så langt at jeg lagde meg notater, og hvis det skjedde er de uansett umulige å finne nå. La oss sette igang:
Jeg synger alt nå (Thomas Herlofsen, Norge 2024)
Thomas har vel vært medvirkende på å produsere innhold til sin egen festival før, men ikke i like stor grad, tror jeg. Dette var film fra Skien som gikk i bakgrunnen, mens Thomas sto foran og fremførte slampoetisk hyllest til egen ungdomstid. Veldig Edinburgh Fringe, som i tillegg til Katakobene er den tingen jeg gleder meg mest til hvert år. Det var fryktelig gøy å få de to tingene kombinert.
The Hourglass Sanatorium (Wojciech Haas, Polen 1973)
Nå angrer jeg på at jeg ikke har notater, for dette var galskap, og jeg skulle gjerne gjengitt spesifikke deler av galskapen som jeg likte ekstra godt, men detaljene er tapt i tiden. Dette var en film som det var veldig gøy å ha sett, husker jeg.
Do the right thing (Spike Lee, USA, 1989)
Dette er en film som har stått på vil-se-lista mi (hihihi, nå kom jeg på Vilse i pannkakan som er ekstremt upassende i denne sammenhengen – eller alle sammenhenger, egentlig) veldig lenge, og jeg er glad for at jeg så den i et forum der jeg ikke kunne fikle med mobilen. Jeg er ikke alltid så flink til å følge med på ordentlige, seriøse filmer, og da går jeg jo ofte glipp av både handling og stemning. Det var mye av begge deler her. Jeg var sint og lei meg da filmen var over. Verden er dust.
They Shall not grow old (Peter Jackson, England/New Zealand 2017)
Peter Jackson har restaurert film fra første verdenskrig og lagt på farge og lyd. Dette er den filmen jeg husker minst av, men jeg husker følelsen av hvor mye mer ekte det føltes. Verden var dust i gamle dager og.
Mistenker at det var pizza og quiz her. Jeg må innrømme at jeg spiser så mye pizza og er med på så mange quizer at jeg ikke husker disse spesifikke tilfellene, men de var helt sikkert bra.
Manos: The hands of fate (Harold P. Warren, USA 1967)
Jeg hadde sett denne filmen før. å nå har jeg altså sett den to ganger. Det er to ganger for mye, men samtidig ville jeg ikke vært noen av gangene foruten. Det er som med disse dårlige vitsene i smellbombomene, som gjør at vi alle knyttes sammen i et fellesskap som må lide sammen. For noe deilig ræl!
Swiss Army man (The Daniels, USA, 2016)
Denne har jeg også sett før. Og jeg digger den. Jeg elsker at Daniel Radcliffe har tjent seg så rik på Harry Potter at han kan lage så rare ting han vil, uten å måtte tenke på økonomisk suksess, og at han bruker tiden til å lage ting som dette, Miracle Workers (anbefales!) og Weird! The Al Yankovic Story (som jeg ikke har sett enda, men som jeg vet jeg kommer til å elske når det skjer). Dette er altså så tullete og vasete, og samtidig rørende fin. Daniel er super der han fiser avgårde (iykyk).
Tank Girl (Rachel Talalay, USA 1995)
Her husker jeg heller ikke så mye detaljer, men jeg husker jeg koste meg veldig med denne. Moro tegneserieaction, og et knall soundtrack, og jeg mener den var litt morsom og.
Jeg blogger fortiden med mottoet «Bedre enn ingenting». Dette er andre installasjon i den serien. Det er bare en drøy måned til neste Katakombe, så kanskje blir referatet bedre da.
That’s all.
Prøver å laget et quizspørsmål ved hjelp av Chat GPT
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 3 september 2023
Jeg ville lage et quizspørsmål om hvilket symbol som opptrer oftest i Norske kommunevåpen, og istedenfor å gjøre arbeidet med å gå gjennom alle kommunevåpnene selv, tenkte jeg at jeg kunne få ChatGPT til å gjøre det for meg. Det gikk sånn passe.
SonjaQoE:
Hvilket symbol opptrer oftest på Norske kommunevåpen?
ChatGPT
Det vanligste symbolet på norske kommunevåpen er løven. Løven er en populær heraldisk figur som representerer styrke, mot og kraft. Den forekommer ofte i ulike varianter på norske kommunevåpen. Andre symboler som også er ganske vanlige inkluderer skipsmotiver, fjell, elver, trær og andre naturlige elementer som reflekterer kommunens geografiske eller kulturelle egenskaper. Det er viktig å merke seg at mange norske kommuner har unike og varierte våpenskjold som gjenspeiler deres historie og identitet.
SonjaQoE
På hvor mange kommunevåpen i Norge finner man en løve?
ChatGPT
Det er mange norske kommunevåpen som inneholder en løve som heraldisk figur. Jeg har dessverre ikke tilgang til oppdaterte statistikker etter september 2021, og antallet kan ha endret seg siden den gang på grunn av kommunereformen eller andre endringer i kommunevåpen. For den mest oppdaterte informasjonen om hvor mange norske kommunevåpen som inneholder en løve, anbefaler jeg å konsultere en kilde som er spesialisert på heraldikk eller norske kommunevåpen. Heraldisk forening i Norge kan være en nyttig ressurs for slike opplysninger.
SonjaQoE
Nevn en norsk kommune som har en løve i kommunevåpenet
ChatGPT
En norsk kommune som har en løve i sitt kommunevåpen er Bergen kommune. Løven i Bergens våpen er rød og avbildet på sølv bunn, og den representerer blant annet byens historie og betydning som en viktig by i Norge. Dette er et eksempel på hvordan løven brukes som en heraldisk figur i et norsk kommunevåpen.
SonjaQoE
Men Bergen kommune har jo ikke en løve å kommunevåpenet sitt, det har en borg. Tenker du på noe annet?
ChatGPT
Jeg beklager feilen. Du har helt rett. Bergen kommune har en borg i sitt kommunevåpen, ikke en løve. Takk for at du korrigerte meg. La meg gi deg et eksempel på en norsk kommune med en løve i sitt kommunevåpen.
En norsk kommune som har en løve i sitt våpen er Trondheim kommune. Trondheims våpen viser en gullfarget løve på en rød bakgrunn. Løven er en del av byens historiske symbolikk og representerer dens betydning som en gammel by med kongelig tilknytning. Igjen, beklager for feilen i mitt tidligere svar, og takk for korreksjonen.
SonjaQoE
Nei, Trondheim har også en borg og noe folk på seg
ChatGPT
Jeg beklager igjen for feilinformasjonen i mitt tidligere svar. Du har helt rett, Trondheim kommune har en borg med en portal og to sittende figurer i sitt kommunevåpen. Jeg beklager for forvirringen.
For å gi deg et korrekt eksempel på en norsk kommune med en løve i sitt våpen, kan vi se på Oslo kommune. Oslo kommune har en stilisert gullfarget løve på rød bakgrunn i sitt kommunevåpen. Løven er en del av Oslos historiske symbolikk og representerer byens status som hovedstad i Norge.
SonjaQoE
Ja! Oslo har til og med to løver på kommunevåpenet sitt, men de er ikke på en rød bakgrunn. Du tenker kanskje på drakta til St. Hallvard som også er på våpenet?
ChatGPT
Du har helt rett, og jeg beklager for feilene i mine tidligere svar. Oslo kommune har faktisk to løver i sitt kommunevåpen, men de er ikke på en rød bakgrunn. De to løvene står på en blå bakgrunn og representerer byens historie og identitet. Drakten til St. Hallvard er også en del av Oslos kommunevåpen.
Takk for at du korrigerte informasjonen, og jeg beklager igjen for unøyaktighetene i mine tidligere svar.
SonjaQoE
Det går fint, vi lærer alle. Men tror du fortsatt at løven er det mest brukte symbolet på norske kommunevåpen?
ChatGPT
Basert på informasjonen jeg har tilgjengelig frem til september 2021, er løven fortsatt en av de mest brukte symbolene på norske kommunevåpen, selv om jeg tidligere ga feil eksempler i mine svar. Det finnes imidlertid flere andre symboler som også er ganske vanlige, inkludert skipsmotiver, fjell, elver, trær og andre naturlige og kulturelle elementer som reflekterer hver kommunes unike historie og karakter. Hva som er det mest brukte symbolet kan variere over tid og avhenge av lokale tradisjoner og preferanser. For den mest oppdaterte informasjonen kan det være lurt å konsultere offisielle kilder for norske kommunevåpen.
SonjaQoE
Finnes det noen kommuner som har musikkinstrumenter i kommunevåpnene sine?
ChatGPT
Ja, det finnes norske kommuner som har musikkinstrumenter i sine kommunevåpen. Et eksempel er Levanger kommune i Trøndelag, som har et harpeinstrument i sitt våpen. Harpeinstrumentet representerer musikkarven og historien til Levanger.
Det er viktig å merke seg at kommunevåpnene i Norge varierer betydelig fra kommune til kommune, og de reflekterer ofte kommunens historie, kultur og tradisjoner. Derfor kan du finne forskjellige symboler og motiver i kommunevåpnene, inkludert musikkinstrumenter i de tilfellene der musikk har hatt en betydelig rolle i kommunens historie eller identitet.
SonjaQoE
Levanger har en hest i kommunevåpenet sitt?
ChatGPT
Jeg beklager feilen i mitt tidligere svar. Du har helt rett. Levanger kommune har en hest i sitt kommunevåpen, ikke et harpeinstrument. Takk for korreksjonen.
Når det gjelder kommuner med musikkinstrumenter i sine våpen, kan det variere fra kommune til kommune, og det er ikke nødvendigvis vanlig. Kommunevåpen reflekterer ofte kommunens historie, kultur og tradisjoner, så musikkinstrumenter kan forekomme i kommunevåpnene til kommuner med en spesiell tilknytning til musikk. For nøyaktig informasjon om hvilke kommuner som har musikkinstrumenter i sine våpen, kan det være lurt å konsultere en kilde som spesialiserer seg på heraldikk og norske kommunevåpen.
SonjaQoE
Hvilke andre kommuner har en hest i kommunevåpenet sitt?
ChatGPT
I tillegg til Levanger kommune har flere andre norske kommuner en hest i sine kommunevåpen. Her er noen eksempler:
- Hemsedal kommune i Viken fylke har en hest i sitt kommunevåpen. Hesten representerer tradisjonell gårdbruk og hestehold i området.
- Alvdal kommune i Innlandet fylke har også en hest i sitt våpen. Hesten symboliserer landbrukstradisjonene i Alvdal.
- Lillesand kommune i Agder fylke har en hest som en del av sitt kommunevåpen. Hesten refererer til byens historie som en havn for trelasttransport, hvor hester ble brukt til å trekke tømmer langs byens gater.
- Eidskog kommune i Innlandet fylke har en hest i sitt kommunevåpen. Dette symboliserer landbruks- og jordbruksaktiviteter i området.
- Os kommune i Vestland fylke har også en hest i sitt kommunevåpen, som representerer landbrukstradisjonene i området.
Det er viktig å merke seg at betydningen av symboler i kommunevåpen kan variere, og de representerer ofte lokale historie og kultur. For nøyaktig informasjon om kommunevåpen og deres symbolikk, kan det være lurt å konsultere offisielle kilder som spesialiserer seg på dette emnet.
SonjaQoE
OK, Hemsedal har en Gaupe, Alvdal har noe ski eller noe fra en båt eller noe sånt, Lillesand har tre anker, Eidskog har en eller annen form for fugl og Os er ikke en komune lenger en gang, og da den var det så hadde den en blost og en båt. Hvor får du informasjonen din fra?
ChatGPT
Jeg beklager igjen for feilinformasjonen i mine tidligere svar. Informasjonen jeg har er basert på generell kunnskap frem til september 2021, og det ser ut til at det har vært feil i mine svar angående kommunevåpen og symbolikk. Jeg beklager for forvirringen og takker for korreksjonene du har gitt.
For nøyaktig og oppdatert informasjon om norske kommunevåpen og deres symbolikk, vil jeg anbefale å konsultere offisielle kilder som Kommunevåpenregisteret hos Norsk Heraldisk Forening eller den enkelte kommunes nettside. Disse kildene vil gi korrekt informasjon om kommunevåpen og deres betydning. Igjen, beklager for eventuelle feil i mine tidligere svar.
SonjaQoE
Hvilke kommuner har en hest i kommunevåpnenet sitt?
ChatGPT
Jeg beklager for feilinformasjonen i mine tidligere svar. Som du påpekte tidligere, har flere norske kommuner en hest i sine kommunevåpen. Her er noen eksempler på kommuner med en hest i kommunevåpenet:
- Levanger kommune i Trøndelag fylke har en hest i sitt kommunevåpen.
- Øvre Eiker kommune i Viken fylke har også en hest i sitt kommunevåpen.
- Siljan kommune i Vestfold og Telemark fylke har en hest i sitt våpen.
- Øyer kommune i Innlandet fylke har en hest som en del av sitt kommunevåpen.
Takk for korreksjonen og tålmodigheten din, og jeg håper dette gir deg riktig informasjon om kommunevåpen med hestemotiver.
Beklager, med unntak av Levanger stemmer ikke dette heller. Min påstand er at Gloppen. Levanger, Lyngen og Nord-Fron er de eneste kommunevåpnene i Norge som avbilder en hest. HVa tenker du om det?
ChatGPT
Jeg beklager igjen for feilinformasjonen i mine tidligere svar. Takk for at du har korrigert og gitt riktig informasjon. Basert på dine opplysninger, ser det ut til at Gloppen, Levanger, Lyngen og Nord-Fron er de eneste norske kommunene som har en hest avbildet i sine kommunevåpen. Jeg takker for at du har tatt deg tid til å rette opp feilene i mine tidligere svar, og jeg setter pris på din tålmodighet og hjelp.
SonjaQoE
Stad har også en halv hest!
ChatGPT
Takk for ytterligere korreksjon og informasjon. Det er tydelig at du har god kunnskap om norske kommunevåpen. Stad kommune har altså også en hest i sitt kommunevåpen, om enn det er en halv hest. Igjen, jeg setter pris på at du deler denne informasjonen, og jeg beklager for eventuelle feil i mine tidligere svar. Hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon, er jeg her for å hjelpe.
SonjaQoE
Takk. Er det greit om jeg blogger denne samtalen?
ChatGPT
Selvfølgelig! Du kan bruke informasjonen fra denne samtalen i din blogg, og jeg håper den vil være nyttig for dine lesere. Hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon, er du velkommen til å spørre.
Laugen gjør verden til et bedre sted
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 1 mai 2022
Dette hendte en sommerdag midt i ferien i fjor. Vi var dratt for å quizze i parken. Jeg husker ikke hvor vi var på lockdowns og kohorter og alt dette her, men det var i alle fall lov til å møtes en gjeng utendørs for å grille, drikke øl og quizze. Vi filma scener til sommermusikkvideoen vår, på et tidspunkt tråkka jeg nedi et hull og velta, Laugen ble angrepet av en mygg og forsvarte seg på mesterlig vis på en visuelt morsom måte, som er så vanskelig å yte rettferd skriftlig at jeg har bedt Profesjonell Forfatter Linn Stømsborg blogge akkurat den episoden, Profesjonell Forfatter Linn Strømsborg var så sikker på at en sang ikke var Ephemeras Girls keep secrets in the strangest way at hun vedda ti øl og tapte, et veddemål hun fortsatt betaler for, og en fyr jeg ikke husker hvem var sa «Jeg husker ikke hva dette bandet heter noe med noen C-er og noe Cowboygreier», noe som var veldig morsomt der og da (Vi er nå over på en ny sang – en av CC Cowboys, ikke noe av Ephemera).
Så sa Laugen at Young Royals var en bedre TV-serie enn Skam, men at jeg ikke måtte sitere henne på det. Jeg har sitert henne på det mange ganger. Og det er litt derfor jeg blogger denne historien nå, som en slags kompensasjon. Men også fordi Laugen er et bra menneske som fortjener å bli hyllet.
Vi hadde en veldig fin dag. Og en veldig fin kveld. Men så måtte vi hjem. Det hadde blir mye øl og vin, og Laugen og jeg hadde ikke helt kontroll hvor vi var, men Profesjonell Forfatter Linn Strømsborg hadde en plan, og vi bare fulgte etter henne (selv om vi jo bor i helt forskjellige retninger. Jeg vet ikke helt hvordan vi tenkte at det skulle funke).
Vi kom oss opp på en vei, og der møtte vi en ung herremann, jeg tror ikke han sa hva han het, men han fortalte oss at han var 20 år gammel, og han hadde brukket ankelen, og at han hadde gått rundt i gatene i en time, men kunne ikke finne legevakten. Nå er ikke jeg lege, men jeg tror ikke man kan gå rundt i gatene med brukket ankel i en time, så det er mulig han overdrev for dramatisk effekt, men han hadde helt klart vondt, og når man har det vondt så trenger man gjerne litt drama, så det skal vi ikke bruke mot ham, men antageligvis var ankelen maks forstuet, og da er det likevel greit å ha en legevakt til å se på den.
Jeg blir alltid litt stressa når folk jeg ikke kjenner kommer og vil snakke med meg, så jeg holdt meg i bakgrunnen, men Laugen som den omsorgspersonen hun er, hun tar ansvar, og spør den unge gutten om hvorfor han ikke bare tar bussen eller en taxi til legevakta. Han sa han hadde prøvd det, men at han ikke hadde noen penger, så bussjåføren hadde nektet å ta ham med. På dette tidspunktet tar Laugen fram lommeboka si og henter ut to blanke 200-lapper, som en annen person på 90-tallet, og sier:
«Her, jeg har penger jeg. Vi skal ordne en taxi til deg». På dette tidspunktet har jeg også skjønt at den fremmede ikke er farlig, og at det riktige er å støtte og hjelpe ham, så jeg kimer i med et «Ja, dette kommer til å ordne seg» for jeg vil også være en snill og raus person.
Og som om det skulle vært regissert, så dukker det på dette tidspunktet opp en taxi. Laugen praier den ned. Den har riktignok folk i seg, selv om den har lys på taket, vi tror at han bare hadde med seg vennene sine på jobb, for han sier han kan kjøre unggutten til legevakta for 400 spenn. Gutten setter seg i taxien, taxisjåføren får penger, de kjører avgårde, og alt er bare fint og hyggelig.
Men et mysterium gjenstår. Hvor i alle dager kom alle disse pengene fra? Og det er mulig jeg burde innledet historien med dette, for det viser seg nemlig at en ukes tid tidligere så hadde Laugen funnet 600 kroner som lå på bakken, plukket dem opp, tatt dem med, og så øyeblikkelig angret på dette, for tenk om pengene tilhørte noen som trengte dem. I nesten en hel uke hadde pengene ligget og brent i lommeboka, og litt som Phoebe i Friends, som fant en tommel i en brus, gnagd på Laugens samvittighet. Og nå hadde det altså åpenbart seg en mulighet til å gi dem tilbake til universet. Og universet viste seg i dette tilfelle å være en 20 år gammel gutt med en hang til drama og en forstuet ankel.
Selv delte jeg bodylotion (se! Jeg er også fra 90-tallet. Jeg tror ikke egentlig det heter bodylotion lenger, men hva heter det?) med en dame i garderoben etter svømminga i går. Vi kan ikke alle være Laugen, men vi kan alle prøve å være litt mer som henne.
Å dø av sult på vei til Vadsø
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 11 januar 2022
Jeg har et slags nyttårsforsett om å skrive minst 200 ord hver dag, og det har allerede sklidd ut. Det var ikke meningen at det skulle være sånn, men jeg ser jeg kan hente det inn med et skippertak eller to, så da prøver jeg det. Men jeg er litt sliten, og orker ikke skrive noe ordentlig, så da blir et dagbokblogging. Er det noe man kan gjøre i 2022?
I går skulle jeg på jobbtur til Vadsø. Det er ikke noe jeg pleier å gjøre, men etter nesten to år på hjemmekontor, var det en deilig avveksling. Jeg er ikke så god på sånn gyllen middelvei-greie; enten sitter jeg på soverommet mitt uke etter uke, eller så drar jeg halvveis til Nordpolen. Jeg vet ikke om dere er klar over hvor langt nord Vadsø er. Det er så langt nord at man går rundt kanten av Norge, og litt sør igjen. Nesten i Russland.
Jeg skulle ta fly tidlig på ettermiddagen, så jeg fikk en halv dag på kontoret først, for å skrive ut tegninger og gjøre litt generelle forberedelser, før jeg dro til flyplassen i god tid, slik at jeg skal rekke å spise lunch der før jeg skal ut og fly. Det som går galt her, er 100% min feil. Ingen andre å skylde på. Den første tabben er at jeg litt uoppmerksomt legger inn Gardermoen Parkering istedenfor Oslo Lufthavn i GPS-en. Jeg kan på en måte skjønne hva som skjedde der, men imponerende er det ikke. Og for å gjøre vondt verre; når jeg begynner å nærme meg flyplassen, og GPS-en insisterer på at jeg må kjøre en annen vei enn den som er skilta til flyplassen, så tenker jeg «jaja, det var jo litt rart, men da er det vel noe trafikk da på den skilta veien» (det er midt på dagen. Det har ikke vært antydning til kø på noe av det strekket hvor det pleier å være kø), og følger slavisk GPS-en. Det er først når jeg er midt ute i skogen, ved en stor parkeringsplass, og GPS-en påstår at jeg er framme at jeg skjønner at noe galt. Så jeg legger inn ny, riktig adresse og prøver igjen. Jeg kommer meg til flyplassen, får parkert. Går en lang omvei fra parkeringshuset til terminalen (ikke med vilje. Det bare ble sånn), surrer meg inn på Covidtestinga for de som kommer fra utlandet, surrer meg ut igjen etter å ha blitt fortalt at jeg ikke trenger å covidteste meg for å fly til Vadsø, gjennom sikkerhetskontrollen, og til gaten, hvor boardinga starter om 5 minutter. Jeg rekker ikke spise lunch først.
Nå har det seg sånn at jeg reiser det som het businessclass i gamle dager, og der får man jammen meg mat ombord på flyet. Helt gratis! Men avis har de sluttet helt med, slo det meg nå. Uansett, jeg ber om en sandwitch, men det har de ikke, selv om det står i menyen. Han flyverten spør om jeg mener kvikklunch, og jeg sier nei, jeg vil ha noe mat, og så holder han fram noe som jeg inni hodet mitt bestemmer meg for må være et rør med sjokoladeboller, noe jeg takker nei til, og spør om han har noe nøtter, det har han, så jeg får to små poser, en som jeg kan spise nå, og en som jeg kan spare til senere. Etter han har gått videre ser jeg at han som sitter på samme rad som meg har fått en lefserull med reinsdyrkjøtt. Ikke et rør med sjokoladeboller der, altså (hvor kom det fra? Er det noe som finne i virkeligheten i det hele tatt?). Og av 1000 grunner som man kan sette opp i ett født-sånn/blitt-sånn-diagram, så er det helt uaktuelt å hanke inn matvogna på vei tilbake, og be om noe faktisk mat, så jeg spiser den ene lille nøtteposen min, og sparer den andre lydig til senere, for jeg vil ikke være hun der tjukke som ikke klarer å spare på nøttene sine.
På et eller annet vis klarer vi å bli en halvtime forsinket inn til Tromsø, som jeg ikke skjønner noenting av nå, for hvis flyet hadde vært en halv time forsinket fra Oslo, så ville jeg for pokker hatt tid til å kjøpe meg noe mat før vi dro. Men allefall når vi lander i Tromsø, så er det bare en halv time til flyet mitt går videre, og jeg hadde kanskje hatt tid til full fart å kjøpt meg en pølse på Narvesen, hvis det ikke hadde vært for at jeg oppdager at den elektroniske innsjekkinga jeg gjorde i Oslo plutselig var borte og byttet ut med en beskjed om at man ikke kan sjekke inn elektronisk på strekningen Tromsø-Vadsø, så da begynner jeg å stresse med det heller. Det er ingen i skranken til Vadsøflyet, så jeg går til en annen skranke, men han som står der er opptatt med andre ting, og sier jeg må snakke med SAS sine folk, men jeg finner ikke SAS sine folk, så jeg snakker med noen vektere istedenfor, og de er veldig hyggelige, men kan jo ikke egentlig hjelpe meg, så de foreslår at jeg skal gå helt ut til innsjekkingsskranken, og sjekke meg inn der, men nå er det 20 minutter til flyet mitt går, og jeg er ikke sjekket inn, og jeg skal faen meg ikke ut av terminalområdet, for hva om de ikke slipper meg inn igjen, så jeg går tilbake til skranken til flyet mitt. Der kommer det en fyr, og jeg forklarer ham problemet mitt, ganske rolig, og helt uten å fortelle ham om at jeg har snakket med han i den andre skranken og med vekterne, men han viser seg å være en sånn rullebaneperson, så han vet heller ikke hva jeg skal gjøre. Sånn et kvarter før flyet skal gå kommer det en småstressa dame til skranken, og sier «God formiddag» (klokka er på dette tidspunktet sånn 16.00; så hun har nok heller ikke hatt den beste dagen), og jeg forklarer alt til henne og hun trykker på en knapp og så kommer det ut en lapp, og vipps er jeg sjekka inn. Null stress. (det er løgn. Det har vært masse stress).
Jeg blir sendt ut på rullebanen, og må finne flyet mitt selv, det går også bra. Når vi er i lufta så kommer det en vogn med snacks, og jeg spør om de har noe mat, og de har knekkebrød med smøreost, og nå har jeg mer sult enn skam i meg, så jeg kjøper to stykker og spiser begge (jeg har fortsatt ikke spist de andre nøttene, kom jeg på nå). Uansett, jeg kommer meg til Vadsø, og går av på riktig stopp (det er et sånn melkerutefly som har flere destinasjoner, og neste stopp er Vardø. Hele det der systemet med å bare bytte ut en bokstav i bynavnet er skikkelig teit i utgangspunktet, men føles enda teitere når flyet går begge steder, spesielt i en landsdel som ikke akkurat har supertydelige R-er og S-er. )
Uansett. Jeg deler taxi med en flyvertinne inn til sentrum, og HUN får høre om han i skranken og vekterne og «god formiddag»-damen, og jeg kan se hun er redd for at jeg skal tro vi er blitt venner når vi kommer til hotellet, så jeg lar henne gå. Jeg setter fra meg kofferten på rommet, og går ned i resepsjonen, hvor jeg får vite at hotellets restaurant er stengt på grunn av korona og «mandag er en litt vanskelig restaurantdag her, men det er ett sted som er åpent», jeg går til det ene stedet. De har stengt matserveringa for 4 minutter siden, og jeg holder på å begynne å gråte, og kelneren bruker alt for lang tid før han sier «men du kan bestille en take away pizza», noe jeg gjør, og tar pizzaen med på hotellet og spiser hele på to minutter, og tilbringer resten av kvelden i matkoma mens jeg ser ut av vinduet og håper at det skal komme nordlys, noe det ikke gjør (dvs, det kan være at det var på baksiden av hotellet; men det fikk jeg da eventuelt ikke med meg).
Neste dag benytter jeg hver anledning til å spise. Den jeg er mest fornøyd med er at jeg hadde en liten frokost før jeg dro på befaringen jeg skulle på. Og så ble befaringen ferdig før hotellfrokosten stengte, så jeg rakk enda en frokost, før jeg gikk opp på rommet mitt for å jobbe.
Sånn. Nå skal jeg være ajour ordmessig, og skal se om jeg finner en liten nøttepose, som skal være dagens syvende måltid.
John Finnemore er et geni og jeg elsker ham
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 25 november 2021
Jeg har hørt hele sesong 9 av John Finnemore’s Souvenir Programme tre ganger på like mange dager nå, og anbefaler alle andre som liker kreativ historiefortelling å gjøre det samme (minst en gang) https://www.bbc.co.uk/sounds/play/m000vqr4
John selv mener at man ikke skal lese for mye om serien før man hører på den, men jeg trenger å rante litt, så du kan egentlig stoppe å lese her, og heller høre på sesong 9 av John Finnemore’s Souvenir Programme, så kan du eventuelt komme tilbake hvis du er interessert i mine løsrevne tanker om saken.
(Jeg mener å ha lest at John Finnemore var invovert i min favorittsketch av Mitchell & Webb-look, har står også bak «Put it on a plate»-sangen og jeg har lest et annet sted at han skal være med og skrive manus på sesong 2 av Good Omens. Og oh! Dette er en av mine favoritthistorier om (spoiler removed).)
Det fins så mange andre tabeller og figurer på nettet om serien, og jeg føler det er et kvalitetsstempel om jeg noensinne så det. Jeg anbefaler for så vidt de 8 foregående sesongene av John Finnemore’s Souvenir Programme også, men sesong 9 er virkelig en unik greie. Der er så mange «ah»-opplevelser; historien om tattoveringen får man svar på i første episode, men hvorfor «spaniel» er blitt et skjellsord, eller hvorfor familien river i stykker papirkronene de får i smellbombomer kommer dryppvis utover. Vær også obs på folk som sier «half a glass». Dette er virkelig det mest tilfredsstillende jeg har vært borti siden Dark (for ordens skyld; dette er ikke en tidsreisehistorie (selv om jeg har sett fanteorier som spekulerer i at Newt er tidsreiser, men jeg tror bare greia er at han blir veldig gammel), den blir bare ikke fortalt i kronologisk rekkefølge, og det funker så sykt bra. Og jeg ble så glad i Woof Woof Woof-sangen, at jeg begynte å gråte hver gang de begynte å synge den, etterhvert.
Det finnes et familietre til serien her: https://www.reddit.com/r/JohnFinnemore/comments/o3imfi/i_made_a_series_9_family_tree_hope_you_like_it/ . Det kan være nyttig andre gang du hører gjennom serien.
Og en oversikt over hele historien som man kan sortere kronologisk og etter karakterer og forskjellige tema her:
https://well.since-you-ask.me/ – som jeg brukte mye under tredje gjennomhøring.
De tretten kolonier – en slags huskeregel
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 6 september 2021
På fredag oppdaget quizlaget mitt og jeg at vi på ingen måte har kontroll* på de 13 opprinnelige kolonistatene i det som nå er USA. Og mens de andre på laget enten har slått seg til ro med at de enter er sånne folk som ikke kan kolonistatene, eller har pugget dem som et normalt menneske, så følte jeg for å gjøre det litt mer komplisert. Jeg lagde en slags huskeregel. Den har to “og” som ikke har noe med saken å gjøre, noe tvilsom staving der K byttes ut med C på minst et sted og på et tidspunkt må man plutselig kunne tysk,i tillegg til at hvilke bokstaver som er viktige varierer noe, og hvorvidt dette er en setning som faktisk gir mening kan diskuteres; men hvis man vag ide om hvilke stater det kan være snakk om, så tror jeg den kan være til hjelp med å få på plass resten. Hvis man klarer å huske den. Jeg skal innrømme jeg ikke er helt der enda.
De tretten koloniene, sånn ca fra nord til sør, er:
New Hampshire
Massachusetts
Rhode Island
Connecticut
New York
New Jersey
Pennsylvania
Delaware
Maryland
Virginia
North Carolina
South Carolina
Georgia
Og huskeregelen er:
Ny Huskeregel: MAsete RIke Consumenter NYtter NJårdhallens Penner (og) DELer MARginalt VIktige NOtater (og) SOnater, CAlligrafisk GEschrieben
Såeh…jah. Vær så god, antar jeg?
Vi klarte det det ble spurt om, da, så helt håpløst var det ikke.
Bokstavblogging Z
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 2 september 2021
Jeg skal vedde på at du hadde glemt at jeg er en bokstavblogger. Det hadde nemlig jeg.For å feire at jeg er tilbake skal jeg blogge den mest ungdommelige og kule bokstaven, nemlig Z. Hvis du roper mange z-er i øret til en gammel person, blir hen redd. Dette har jeg lest i noe som ble skrevet av en som gikk i klassen min på ungdomsskolen, eventuelt i russeavisa vår, bortsett fra at de ikke skrev “hen”, fordi 90-tallet. Jeg tror egentlig at uansett hvor gamle noen er, så blir de litt redde hvis du roper mange Z-er i øret deres, men de gamle blir sikkert reddest.
Noe annet som er kult med bokstaven Z, er at fønikerne kalte den zayin, som betyr våpen. Iallefall i teorien, lek og fiksjon. I virkeligheten er våpen teit.
De gamle romerne hadde opprinnelig Z som sin syvende bokstav, men så fant de ut at de egentlig ikke trengte den (dette var tydeligvis før pizzaen var oppfunnet), så de byttet den ut med en G. Jeg merker at jeg ikke har tenkt nok på hvordan de forskjellige alfabetene ble laget. Jeg må innrømme at jeg nok trodde at de kom på alle bokstavane samtidig, og ikke gikk i en lang periode uten å kunne skrive ord med g i seg, for den bokstaven manglet, og det stod en z der istedenfor. Men det løste seg jo fint, da, inn med g-en, ut med z-en. Helt til de gamle romerne ble kjent med de gamle grekerne. Grekerne hadde nemlig sin zeta på 6. plass i alfabetet, og greske ord var stappfulle av zetaer, og hvis romerne skulle låne ord av grekerne, så måtte de også få en zeta-lignende bokstav, og hentet fram den gamle z-en sin, og puttet den bak y-en, som de på et tidligere tidspunkt hadde satt sist i alfabetet fordi de mente at den heller ikke var sælig nyttig.
Stor Z for Zetta er SI-prefikset for en trilliard ( et ett-tall med 21 nuller bak) og liten z for zepto er en trilliarddel. Stor Z står også for Zorro, men han er ikke en del av SI-systemet.
Cephalophore
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 1 september 2021
Jeg har begynt å lære meg en ny ting hver dag igjen, og i dag dreier alt seg om cephalophore, som er avbilding av en helgen som holder sitt avkuttete hode i hendene. Da jeg lette etter en norsk oversettelse av begrepet, kom jeg over denne siden.
Den hjalp meg ikke videre i oversettelsen, da den eneste setningen der det nevnes oversettes som følger:
Men den hadde veldig mange andre fine oversettelser om avkappede hoder, som for eksempel:
Og mange flere, hvorav de fleste føles som om de hører hjemme i en Carl Hiaasen-roman. Jeg ble spesielt fasinert av denne:
Som jeg tenkte jeg kunne undersøke videre, og kanskje lære noe om gresk mytologi, men det viste seg å være fra plottet til The Scorpion King 3: Battle for Redemption (2012) (det er mye plottblottere i den lenka, så ikke klikk på den med mindre du har sett filmen/ikke har tenkt å se den!), og det føltes mindre relevant for min reise inn i allmenkunnskapens verden. Så jeg får heller lære meg noe om gresk mytologi en annen dag.
Jeg har landa på at man kan bruke Cephalophore/Cephalophor på norsk også, eventuelt Kefalofor, som definitivt er det svenske ordet, og som jeg har sett brukt på noen norske nettsider. Cephalophore er forresten gresk for hodebærer, Kephale er gresk for hode; jeg tenker at det kan også være nyttig å vite.
Sirene
Posted by Sonja Dadam in Sonjaland on 26 februar 2021
Han kalte meg
en sirene
Jeg bare lo
Og ropte
«BÆBUBÆBU»
Først senere
I de dype nattetimer
Skjønte jeg
At det jeg burde sagt
Var
«Kom hit vakre sjømann.
Så skal du få ligge med meg»
Jeg vet ikke om jeg skal begynne å skrive dikt igjen. Dette ble til litt tilfeldig i løpet av en chat i går kveld, og det er nok det mest meg jeg har skrevet på en stund. Jeg liker også at det heter Sirene, siden diktsamlingen min heter Alarmer. Jeg føler jeg begynner å få et uttrykk.
Sonjas ordentlige blogg 
Det de andre har sagt